Karavane

Mitt avgangsprogram "Karavane" er en hyllest til den franske poeten Jean Nicolas Arthur Rimbaud (1854 - 1891)

Det er en oppgave hvor jeg har brukt en karakter eller person som avsett for å skape et arkitektonisk språk. Programmet er et vandrende vandrehjem eller et oppholdssted for andre reisende. I tilegg til en arkitektonisk tolkning er det også en oppgave som setter spørsmålstegn omkring individ og kontekst, å passe inn eller ikke passe inn, å innta, sette seg inn i og så forlate alt.

"I wish to be a poet, and I am working to make myself into a seer,  you will not understand at all, and I would not nearly know how to explain it to you. It's a question of coming to the unknown through the disordering of all the senses. The suffering is enormous, but one must be strong, be born a poet, and I have come to terms with my destiny as a poet. It's not at all my fault. It's wrong to say "I think"; one ought to say "I am being thought" - Forgive the play on words - I is another. Too bad for the wood which finds itself a violin, and brush off the oblivious, who quibble over things they know nothing about!" - Arthur Rimbaud 1871

Arthur Rimbaud var en forgjenger for surrealistene, og er kjent for å ha banet vei for den moderne litteratur vi kjenner i dag, blant annet ved å bryte med datidens strenge klassiske litterære form. Hans personlige liv og litteratur hadde sterke paraleller og kretset hovedsakelig omkring å flykte fra den uendelige grå samtiden, eller det å sette seg opp imot samtiden for å kunne avsløre og forandre den.

Hans forfatterkarriære spente fra en alder av 14 til 21 år, hvor han skrev sine hovedværk "En Årstid i Helvete" og "Illuminasjoner", rundt det skandaløse forholdet til den langt eldre poeten Paul Verlaine. Både under og etter tiden som poet var Rimbaud på reise, rundt i Europa, Kypros og til sist i Yemen som den første handelsmann, karavanefører og slavehandler.

Det interessante med Rimbaud, arkitektonisk, var at han både i sin diktning og i sitt personlige liv - skapte "visuelle fall", skiftet karakter og stakk av. Hans litterære verdener ble ofte forstyrret av noe absurd og ute av kontroll - et merkelig objekt, en kollisjon av en annen verden eller noe som agerte på en måte man overhodet ikke trodde det ville agere på. Dette "visuelle fallet" hang sammen med hans personlige liv - hvor han alltid ensom stod i opposisjon både til omgivelsene og sin samtid og til sitt indre jeg - ved å være alle personligheter på en gang - løsrevet fra sted, ansvar og regler. En vagabond, en kameleon og en rebell.

"Now I, a boat lost in the foliage of caves, Thrown by the storm into the birdless air, I whose water-drunk carcass would not have been rescued, by the Monitors and the Hanseatic sailboats; Free, smoking, topped with violet fog, I who pierced the sky like a wall, bearing delicious jam for good poets"                     - Arthur Rimbaud, Le Bateu Ivre

Konflikten som oppstod når to vidt fremmede og forskjellige karakterer møttes, eller en karakter agerte ute av kontroll var og er fascinerende og avslørende, komisk men også alvorlig på samme tid. Som om to verdener kolliderte, fallt sammen, og skapte et blikk på en ny verden - eller en ny sammensetning.

Personlig har jeg tolket Rimbaud som en liten, femmed og standhaftig bygning - på hjul. Hans kjærne er et bestemt volum, et tomt og ukomfortabelt oppholdssted, en krysning av en campingvogn, et tempel, en trojansk hest og noe utenomjordisk - kjørende med vinden med en drage eller en kite. Huset eller oppholdsstedet kan lett kjøre ut av kontroll  - med sitt formel 1 karosseri og Pirelli hjul. Og det kan surre seg fast, eller sette seg fast, til irritasjon eller konflikt. Rimbaud`s forskjellige temperament og hans indre og ytre transformasjon, er en reaksjon på møtet med kontekst - hvor Rimbaud inntar, som et objekt som skaper et visuellt fall, og reiser videre.

Stedene er en metode for å finne forskjellige varianter av Rimbaud`s eksteriør - i fem vidt forskjellige typologier i verden. Santa Monica Beach (Los Angeles), Shibuya Square (Tokyo), Rue de l`Echaudè (Paris), Kottbusser Tor (Berlin) og ved Sphinxen og Pyramidene (Giza).

"This troupe accompanies me from city to city, from place to place, from cities I have been to and cities I have not visited. The cast represents itself to a city and its inhabitants. Some of the objects are built and remain in the city, some are built for a time, then are dismantled and disappear; some are built, dismantled and move on to another city" - John Hejduk, Vladivostok

"One is built, dismantled, and moves on to another city where it is changing in reaction to its enviroment. It is occupying a place for a time, mainly just to stand out. But it is also subtly trying to communicate and make friends"   - Kaja Haven