I lys av en gammel tro - En katolsk kirke på Klemetsrud

Prosjektet tar for seg å bygge en ny katolske kirke på Klemetsrud i Oslo. Klemetsrud har regulert nye boområder for opptil 9000 personer og er en bydel som sannsynligvis vil få mange katolske innvandrere. Målet har vært å få til et samspill mellom områdets natur-landskap og kirkebygget, og sådan skape en spirituell atmosfære. 

SAMFUNNSMESSIG RELEVANS

EN PORT TIL DET NORSKE SAMFUNN

Faktum er at mange innvandrende katolikker oppsøker først og fremst kirken. Det er denne institusjonen de kjenner igjen fra sitt hjemland og som gir tillit og trygghet. Gjennom kirken søker de sjelesorg i utvidet betydning, hvor de har et fellesskap og villig søker hjelp til språk og byråkarti. Kirken har en troverdighet hos katolske innvandrere, og utgjør i mange andre katolske land i Europa det arbeid som den sosialitiske velferdsstat utgjør i Norden. I regi av den katolske kirke er har jeg sett på muligheten å nå ut til disse innvandrerne ved å møte de der de kjenner seg trygge og derfor også åpne for en videre utfoldelse av verdier, og da særlig en felles verdsettelse over den norske natur. 

I diagrammet under har jeg forsøkt å formiddle potensialet for integrering av katolske innvandrere gjennom en åpen kirke i et norsk naturlandskap:

IDENTITET OG FELLESSKAP GJENNOM TRO OG NATUR 

Under mitt research ble jeg slått av en likhet mellom hvordan troende beskriver opplevelsen av å komme inn og være i en kirke, og den opplevelse  sekulære nordmenn forteller om sine naturopplevelser. Her er to utdrag, et fra en prest, og følgende fra en sosiolog og samfunnsviter.

“Det var lørdag 20. september 1980, dagen før jeg skulle holde min første gudstjeneste i Høvik kirke. Jeg hadde vært på kirkekontoret og forberedt meg for gudstjenesten. «Da jeg kom hjem ble rommet jeg kom inn i fylt av freden. Foran og bak meg, over og under, inni og rundt meg var freden, Guds fred. Den opplevelsen har vært levende i meg siden, og jeg kan aldri glemme den.”

 - Helge Hognestad, prest i Høvik kirke

“Blikket mitt er alltid på utkikk etter endeløse veier, et ensomt tre, en mektig åskam, et jorde uten ende. Et blikk mot opplevelsen av tidløshet i en tid hvor intensivitet råder. Illusoriske endeløse veier, et brudd med det travle. Her står jeg, midt på veien, og beundret ensomheten. Hvem hadde trodd at man kunne beundre ensomhet. At et slitent tre i ytterst dårlig forfatning skulle mane frem en opplevelse av lykke. Så ambivalent. Så riktig.”

- Tine Andrea Prøitz, sosiolog og samfunnsviter

PRAKTISK BEHOV: GJERSRUD/STENSRUD

KATOLSK INNVANDRING TIL NORGE OG OSLO 

Innvandringen gjør at den katolske kirken i Norge har doblet sitt medlemstall på fire år, og er større enn alle landets muslimske menigheter til sammen. I 2004 ble EU utvidet med flere nye land, og åpnet for at flere europeere fritt kunne komme over den norske grensen.  Flere land med høy andel katolikker ble del av unionen. Blant annet Polen, der mer enn 90 prosent av befolkningen er katolikker. I tillegg er mange litauere, en annen av Norges største innvandringsgrupper, av katolsk tro.

Ewa Bivand, som kom til Norge i 1982 og er kommunionsutdeler i Bergen, tror ikke veksten blir mindre de neste årene. Hun tror tilflyttingen fra hennes hjemland Polen bare vil fortsette. 

- Mange lar seg fascinere av tanken om et Norge med mange arbeidsplasser, gode permisjonsordninger og mindre stress på jobb. Så er det selvfølgelig også et vakkert land, med en natur som tiltrekker mange polakker.

BEHOV FOR NY MENIGHET SØR I OSLO

Den katolske menighet har som en følge av de stigende antall innvandrende katolikker planlagt en ny menighet som skal omfatte storpartene av Follo-kommunene sør for Oslo, og områder som Holmlia, Ljan, Hauketo, Prinsdal, Søndre Nordstrand, Bjørndal, Lofsrud, Mortensrud og Leirskallen og Klemetsrud. 

SAMSVARER MED MULIG BOLIGUTBYGGING

På Gjensrud/Stensrud planlegges det opptil 9000 boliger. Med et betydelig innslag av katolikker antar den Katolske kirke i Oslo at menigheten vil vokse. Den nye menighet er planlagt med opptil 500-600 sitteplasser og blir da stor nok til å kunne brukes til konfirmasjon og andre store kirkelige handlinger i bispedømmet.

ATMOSFÆRE

Under prosjektets utvikling har jeg brukt atmosfære som et parameter for å oppnå det vi karakteriserer som en kirkelig stemning.

HVA ER ATMOSFÆRE? 

Atmosfære kan beskrives som den følelsesmessige opplevelse en bygning gir gjennom sin tilstedeværelse. Bygningens emosjonelle effekt på meg som menneske, hvordan den påvirker mitt humør. Med andre ord: min tilstand av velvære forteller meg hva slags rom jeg befinner meg i.

ULIKE SERMONIER / SEKVENSER - FELLES ATMOSFÆRE

Kirken er et rom for seremonier med forskjellige stemninger. Et bryllup vekker følelser av glede og kjærlighet, mens begravelse maner frem sorg og vemodighet, men jeg mener det finnes en felles grunntone som jeg vil beskrive som en formalitet, verdighet, stillhet, ærefrykt, ro, harmoni og skjønnhet. Denne grunntone kan derfor kirken anta uten at det motvirker noen av de forskjellige program og seremonier.

STILHET FRA NATUREN 

Fordi kirken vil finne sted på en bjørkeslette, så er det en unik iboende atmosfære på stedet, som også vil formgi og påvirke kirkebygningen. Det omfatter forholdet mellom inne og ute, mellom menneske og rom, mellom kropp og tanke/følelser. Det er en atmosfære i landskapet som også er ønskelig innad i et kirkerom, det gjør at kirken kan åpne seg opp mot omgivelsene.

PROSESS

En stor del av prosjektet var et studiet av plassering av kirken i landskapet. De siste skitser peker på en ankomst fra vest mot øst, som også er en gammel skikk, hvor kirken legger seg i nivå med natur-landskapet og ankomsten skjer via et eksiterende platå i vest.

PROSJEKT

Kirken legger seg i nivå med det nedsenkede naturlandskap, helt på kanten, i den vestlige ende. Sådan har kirken bilveien og nabolaget mot nord, hvor kirken skjermer seg, og som etter gammel skikk også heller ikke har lysinnfall inn til kirken. Ankomsten er plassert i vest fra et eksiterende hevet platå. Bevegelsen inn i kirken blir gir en gradivs større kontakt med naturen, uten å berøre den. Den eksiterende lille hvite trekirke og den nye kirke peker mot hindanden over landskapet. Bjørketrærne og det tette siv vokser rundt om, og brer seg utover mot øst-siden. Tjernet ligger sør for kirken som er solen og varmens retning, og blir blir et tydelig motiv fra innad kirken.

SNITT 1:500

Snittet mot sør viser også relasjonen mellom de to kirken, og naturen som vokser opp imellom de. I snitt mot øst viser kirkens nedsenking i landskapet, med tjernet mot sør, og med trekirken på motsatt side, som i kontrast er hevet langt over landskapet. Kirketårnet flukter med kransen på bjørketrærne i landskapet.

SEKVENSER

Kirken består av 5 sekvenser som har den felles hensikt å få den besøkende i en ny sinnstilstand. Broen leder en fra den gruslagte ankomstplass svevende over landskapet. På platået skjærmer kirketårnet for bilveien og nabohus, og gjør at en kun ser ut over naturen. I kirketårnet skifter blikket fra det langstakte åsyn til en vertikal blikk opp mot lyset, og kirkeklokken. Herfra går en ned en lang og slak trapp som bringer en til samme nivå som landskapet. Idet en åpner døren til kirkeskipet vil ens blikk strekke seg gjennom skipet, videre forbi alteret og vandre ut til landskapet.

VIEWS

Kirkens plassering nedsenket i landskapet, med naturen rammet inn bak alteret i øst og med  vindusåpninger i sør mot tjernet gjør naturen er tilstedeværede i kirken og bidrar til den kirkelige atmosfære. Prosjektet forsøker å vende en vanlig tendens med en isolert og lukket kirke til i stedet å  bruke omgivelsene til kirkens mål om å understøtte privat og felles sermonier. De 5 steder eller sekvenser er måten jeg har prøvd å få den besøkende til å omstilles til en annen sinnstilstand.