Oppgaven tar utgangspunkt i en allerede eksisterende parkeringsplass på grensen til en av europas største nasjonalparker.
Kontinuerlig utvidelse av infrastrukturen gjør at avstanden til naturen har aldri vært kortere. Den økte belastningen av naturen legger press på det biologiske mangfoldet som er avhengige den.
Avfall, støy og klimatisk og visuell forurensing preger landskapet i større grad, og det urørte landskapet forsvinner.
Den økte tilgjengeligheten endrer også hvordan en opplever av naturen. Der det er store kontraster mellom det å oppleve natur, på riktig over lengre tid, og det og ta et bilde av den for så å kjøre videre.
Min intensjon var å skape et anlegg som ville utgjøre et verdig møte med et av Europas største nasjonalparker. Prosjektet består av flere nedslag som tilsammen søker å redusere hastigheten og øke bevisstheten i møtet mellom det menneskeskapte og det urørte naturlandskapet.
Inspirert av stedets iboende kvaliteter, karakter, og kulturhistorie har jeg laget et helhetlig anlegg som søker å anerkjenne naturen, og vil sette fokus på Nasjonalparken.
Stedet skal sette rammene rundt god bruk av Hardangerviddas naturressurser, kulturminner og landskap uten å forringe kvalitetene. Legge til rette for friluftsliv og rekreasjon for å sikre Hardangervidda som sted for gode naturopplevelser og friluftsliv, for både lokalbefolkningen og andre besøkende.
Bakgrunn for oppgaven