JORDERIKE et kunstnerhjem

“Where can we find greater structural clarity than in the wooden buildings of the old. Where else can we find such unity of material, construction and form? Here the wisdom of whole generations is stored. What feelings for material and what power of expression there is in these buildings! What warmth and beauty they have! They seem to be echoes of old songs.”    Ludwig Mies van der Rohe

Som Mies van der Rohe skriver; «Gamle trebygninger er som ekko av en gammel sang.» Lengst sør i Gudbrandsdalen ligger det en langstrakt tømmerbygning som beskriver nettopp det.

Stedet vitner om et liv som var, om årstidenes og tidens betingelser. Det mørke furutreet forteller en historie om håndens håndverk – både i laftens tektonikk og om kunstneres inspirasjon av omgivelsene. Kunstnerboligen Jorderike ligger i UNESCOs litteraturby Lillehammer. Ønsket om å være en del av byens kulturkrets, gjorde at kunstneren Thorvald Ericksen fikk huset oppført her i 1912. Bygningsmassen som opprinnelig kommer fra gården Faukstad i Heidal, ble flyttet og transformert av arkitekt Arnstein Arneberg. Siden den gang har det vært hjem for flere kunstnere, og maleren Lars Jorde ga det navnet «Jorderike». Stedet har med sin arkitektur- og kunsthistorie både lokal og nasjonal betydning, men er i dag ubebodd og i dårlig teknisk stand. 

PROSJEKT

Oppgaven handler om å bevare og skape en arkitektonisk ramme for den historiske og verneverdige kunstnerboligen. Med utgangspunkt i lokal byggeskikk og dialog med stedet, legges det til rette for at Jorderikets ånd som levende kunst- og kultursted kan leve videre. Eksisterende forhold, materialer og tektoniske prinsipper informerer tilføyelser og gir en ny arkitektonisk helhet.

I en skriftlig analyse og verdisetting verdisettes Arnstein Arnebergs originale tegninger, tidshorisonten (husets karakter), laftekonstruksjonen, tømmerets eksponerte overflate, de smårutete vinduene og den viltvoksende hagen. Både tydelige spor, mindre tydelige og de vi ikke kan se, er viktige bevaringsverdier for huset, og gamle tegninger og fotografier antyder et uhøytidelig hjem. På bakgrunn av registeringen restaureres den eksisterende kunsterboligen om til en legatbolig. Legatboligen gjenskaper et kunstnermiljø, og tradisjonen knyttet til huset videreføres. En person med prosjekter innenfor kultur skal kunne bo og arbeide i huset over en periode. En restaurerings- og transformasjonsholdning har blitt til underveis, og forholder seg til tre begreper: reparere, gjenetablere og nyfortolke.

Ved siden av det eksisterende kunstnerhjemmet adderes et nytt offentlig kulturrom som kan romme f.eks. malerkurs, litteratursamlinger, historiske foredrag, intimkonserter eller lære om historisk pleie av hagen og bygningsmassen. Kulturrommets tektonikk og detaljer utspringer fra den tradisjonelle laften. Inspirasjonen vises i en dobbeltlaft isolert med trefiber. Tilrettelegging for kreativitet, læring og opplevelser i både kulturrommet og legatboligen vil sammen kunne bidra til nytt kunstnerisk liv og mangfold på Jorderike som vil berike byens kulturliv.