Modell
Modell nærme

Kaffebrenneriet

Navn
Zoe Vardund Simpson
Uddannelsesgrad
Kandidat
Fagfelt
Arkitektur
Institut
Bygningskunst og Teknologi
Program
Bosætning, Økologi og Tektonik
År
2024

Avgangsprosjektet  "Kaffebrenneriet - fra industriens arv til bærekraftig utvikling" er en transformasjon av Kaffebrenneriet "Ali-kaffe tårnet" på Filipstad, Oslo.

Hvordan kan man fremheve verdien av industri i havnen for å sikre at bygningens historiske og industrielle karakter forblir intakt, samtidig som den tilpasses til nye formål? Hvordan kan bygningen åpnes opp for å tiltrekke et økt mangfold?

Vi har tatt utgangspunkt i en eksisterende bygning med sterk tilknytning til Filipstads tidligere industri. Bygningen er et nedlagt kaffebrenneri som er en mulig del av den nye utviklingsplanen for havneområdet. 

I prosjektet har vi undersøkt hvordan man kan skape en struktur som kombinerer produksjon og boliger. Målet er å undersøke hvordan produksjonen og industrien kan gjøres tilgjengelig for forbrukeren og samspillet mellom dem. Denne strukturen skal forstås som en produksjonsarena hvor det skapes en dialog mellom besøkende og beboere. 

Utformingen av bygningen har fokus på å skape en synlig produksjon for å øke kunnskapen om forbruk i samfunnet. Dermed inneholder bygningens mer offentlige rom både formidlingsområder og lett tilgjengelige områder som for eksempel kafé og butikk. De mer offentlige områdene er plassert i bygningens nedre del, og er lett tilgjengelig for besøkende. Vi har også valgt å åpne opp bygningen og dermed skape økt transparens.

Prosjektet er utformet etter en transformasjonsstrategi som er basert på registreringer av bygningen med fokus på å bevare eksisterende kvaliteter med få tillegg. Prosjektet baserer seg derfor på bygningen karakter og identitet, samtidig som bygningen åpne og tilgjengeliggjøres. 

Projektet er gjennomført i samarbeid med Ella Finne.

 

 

Innvendig stålkonstruksjon
Innvendig stålkonstruksjon

Transformasjonsstrategi

Prosjektet er utformet i henhold til en transformasjonsstrategi som er basert på bygningens historie, og som fokuserer på å bevare bygningens eksisterende kvaliteter med få tilføyelser.

Denne strategien er utformet etter intervjuer, en analyse av de ulike rommene i bygningen, fasaden og bygningens historie.

Vi har lagt stor vekt på å beholde bygningens identitet ved å se på hvordan vi kan tilføre elementer til bygningen i stedet for å fjerne eksisterende elementer. Bygningen har robuste materialer som betong, og materialene vi har tilført, har enten vært tre eller resirkulert stål fra nabobygninger.

1
/4
Fasade sydvest
Fasade nordvest
Fasade nordvest
Fasade nordøst
Fasade sydvest
Fasade nordvest
Fasade nordvest
Fasade nordøst

Kaffeproduksjon med formidling

Bygningen beholder sin opprinnelige funksjon som kaffebrenneri, som lenge har preget stedet med lukten av kaffe. Brenneriet skaleres ned og plasseres i den mer tilgjengelige delen av bygningen, nærmest første etasje.

Innenfor boksen vil det nye produksjonsområdet også inneholde en kafé, kontorlokaler og kommunikasjonsområder for besøkende, fabrikkarbeidere og eksterne organisasjoner. Ved å skape synlig produksjon, både inne og ute, kan kunnskapen om og forståelsen for forbruk økes.

Produksjonen har også tidligere vært en viktig del av området, og ved å beholde produksjonen i bygningen opprettholdes også en del av stedets tidligere identitet.

Den nye hovedinngangen til bygningen
Den nye hovedinngangen til bygningen
Visualisering fra hovedinngangen mot kafeen.
Visualisering fra hovedinngangen mot kafeen.
1
/3
1. etasje
2. etasje
3. etasje
1. etasje
2. etasje
3. etasje
Det nye brenneriet
Det nye brenneriet
Et blikk ned mellom siloene fra første etasje og ned til kafeen i første etasje
Et blikk ned mellom siloene fra første etasje og ned til kafeen i første etasje

Brenneriets boliger

Boligene i bygget har fokus på å skape en privat sone der finksjonene deles av flere. Bygget inneholder også mindre studioleiligheter. Variasjonen i boligtyper og størrelser på de private sonene i boligene skaper muligheter for større mangfold blant beboerne.

Utformingen av boligene har vært bestemt av bygningens utvendige vertikale bånd. Denne strukturen har skapt boliger som utnytter den generøse takhøyden som finnes i de fleste etasjene, og som åpner rommet. Bygningen har skapt muligheter for både å utnytte eksisterende masse og vegger, men også for å tilføre nye vegger og masse. Mens eksisterende vegger og gulv er beholdt. 

1
/5
4. etasje studioleilighet
5. etasje studioleilighet med mesanin
6. etasje kollegiet
7. etasje to kollegier med mesanin
Tak
4. etasje studioleilighet
5. etasje studioleilighet med mesanin
6. etasje kollegiet
7. etasje to kollegier med mesanin
Tak
Kollegie over tre etasjer øverst i bygningen
Kollegie over tre etasjer øverst i bygningen
Plan av kollegie over tre etasjer
Plan av kollegie over tre etasjer
Snitt
Snitt
Modell av den nye produksjonsdelen
Modell av den nye produksjonsdelen

Det Kongelige Akademi understøtter FN’s verdensmål

Siden 2017 har Det Kongelige Akademi arbejdet med FN’s verdensmål. Det afspejler sig i forskning, undervisning og afgangsprojekter. Dette projekt har forholdt sig til følgende FN-mål