SANDNES HUS

Dampskipskaia

Sandnes kai slik miljøet er i dag representerer et viktig stadium i utviklingen av Sandnes til en moderne industri- og havneby. Kaien er i dag det eneste autentiske, større havnemiljø fra perioden, med pir, jernbanespor og kraner. Kranene i kaiområdet har vært en integrert del av bybildet gjennom Sandnes nyere handels- og industrihistorie, og er de kulturminnene som mest direkte forteller om virksomhet og funksjoner på kaien. Utviklingen av Dampskipskaia forventes å spille en viktig rolle i bybildet. Havnepromenaden er med på å utfolde sentrum, og kaien blir et nytt sentralt byrom, i forlengelse av byens gågate Langgata. Den sammenhengende promenaden vil medføre mye aktivitet i området, ikke bare for folk som ferdes på dampskipskaia, men også fotgjengere og syklister som skal ferdes mellom Sandnes sentrum og Stavanger. I tillegg til havnepromenaden, er det regulert ny bussvei mellom byene som vil bringe kollektivreisende forbi Strandgata. Bygningene i Strandgata 5 –11 vil med deres plassering spille en stor rolle i utviklingen av Dampskipskaia som et nytt havnebyrom.

Sandnes Hus

På bakgrunn av Sandnes reguleringsplaner, og de analyser vi har utført, har vi kommet frem til et offentlig program for bygningene som vil gavne byen og dens innbyggere. Situasjonsplanen viser stueetasjen til de eksisterende offentlige bygningene i sentrum. I takt med at hele havnefronten skal bygges ut, vil det gi mening å spre de offentlige rommene ut fra det kompakte sentrumsområdet slik det er i dag. 

Bygningene kan med sin komplekse karakter, også tåle et sammensatt program, med flere funksjoner. Strandgata 5-11 blir et sammenhengende forsamlingshus, med kafé, keramikkverksted, atelier, sykkelverksted, møterom og selskapslokaler, under navnet Sandnes Hus.

Fasader

Vi har fokusert på å trekke frem særpregene i hver enkelt bygning, for å fremheve at det er tre individuelle bygninger. Samtidig har vi arbeidet med et gjennomgående trekk for å binde bygningsgruppen sammen. Det har vi gjort ved å tilføre en sammenhengende baldakin over stueetasjen, som strekker seg over alle tre bygningene. Baldakinen markerer skillet mellom stuen og de øvrige etasjene, samtidig som den skaper ly for vær og vind for de besøkende. 

Fasadene på Strandgata 5 er de som har gjennomgått flest endringer gjennom årene, og få av de originale, funksjonalistiske detaljene, kan sees i dag. Særlig vindusformatene og rytmen har forsvunnet. Her har vi gjennom arkivstudier funnet frem til de originale vindusformatene, og tilbakeført store deler av fasaden slik den var i 1935. Med unntak av vinduene i det avrundede hjørnet mot Strandgata. Her har vi valgt å beholde vinduene som blitt har tilført med tiden. Disse vil sørge for gode lysforhold i den nye trappeoppgangen. I 

Strandgata 7 gjør vi hovedsakelig endringer i bygningens stueetasje. Med ny hovedinngang mot kaien, som flyttes slik at den er sentralt plassert i bygningen. Her har vi også åpnet mer opp med større vinduspartier mot kaien for å slippe mer lys inn i bygningens ankomstområde. 

Strandgata 9-11 har bevart mye av sitt særpreg, med unntak av lagerdørene på fasaden mot kaien, som ble muret igjen på 90-tallet. Også her har vi valgt å tilbakeføre fasaden, ved å gjeninnføre åpningene mot kaien, med lagerdører som nå vil fungere som franske balkonger for atelierene i bygningen.  I stueetasjen har vi også gjeninført skyvedører rundt hele bygningen. Skinnen har blitt bevart gjennom årene, og vil igjen tas i bruk. På innsiden av skyvedørene innføres det vinduer og glassdører, og skyvedørene kan flyttes fritt rundt på fasaden etter behov.