Inter-aksjoner - En ny samhandling mellom vann og land

Vi befinner oss midt i en klimakrise og naturkrise. En tid hvor arter dør ut uten at vi legger merke til det. Antropocen, den menneskeskapte epoke, men også brukt som et kulturelt begrep. Et begrep som beskriver menneskets relasjon til naturen som den evolusjonære aktør. 

Oslo sin sjøfront har gjennomgått store forandringer de siste årene, i takt med byutviklingen utvides havnepromonaden fra Grønnliakaia i øst og Filipstad i vest. En ny by vokser fram på sjøsiden som legger tilrette for næring, kultur, boliger og fritid, en helhetlig plan om å åpne opp byen mot sjøen for publikum. Filipstad er neste steg for utvidelsen av byens sjøfront. Fra å være en industri og containerhavn skal Filipstad utgjøre en av Oslos største bydeler. Den nye byen som vokser frem langs sjøkanten er har et stort fokus på eiendomsutvikling og for lite prioritering av det biologiske mangfoldet i indre Oslofjorden. De marine økosystemer er under press, systemer som er livsviktige for livet på land.

Avgangsprosjektet har tatt afset i å tilrettelegge for en annen sammenhandling, hvilke rammer en setter og hvilke premisser blir lagt for hvem har rett til å eksistere i et samfunn. En synligjørelse av problematikken rundt utbyggingen langs kysten, hvordan man fjerner forholdet mellom vann og land og gi denne overgangen et ansikt. Hvordan kan arkitekturen bidra til og utdype forundringen over naturen og bygge bånd til landskaper og andre arter så vi kan lære å medregne dem i våres liv og våres tenkning.

Tidslige planer som viser prosjektets forløp. Fra en industrihavn med den eksisterende bebyggelsen til en oppløst kai med en ny voksende by i bakgrunnen. Planene viser hvordan havet gradvis blir en større del av kaien og vannet treder frem. De ulike fragmentene holder på vannet på forskjellige måter, noen steder blir vannet liggende over lengre. tid andre steder forsvinner det med det samme. En linje av fragmenter som forteller en historie om kanten oppløsning hvor naturer tar plass og overlater noe til det uventede. En oppløsning av grensen mellom vått og tørt, vann og land.