Wallpaper

Forbundet

Navn
Hege Magdalena Kremers Bugge
Uddannelsesgrad
Kandidat
Fagfelt
Arkitektur
Institut
Bygningskunst, By og Landskab
Program
Arkitektur & landskab
År
2024
Udmærkelser
Duravit

Kan naturen kontrolleres? Et uthulet landskap fylles med industriavfall for å etablere et nytt rekreativt område. Prosjektet ser på dette transformasjonslandskapet og bruker vannet som en optikk for å skape bro mellom menneske, geologi og industri. Med et oversvømt amfiteateret, en forbudt brønn, et tidevannsbasseng og en døpefont skaper prosjektet en kroppslig relasjon til en symbiotisk verden.

STEDET

I et overlappende problemfelt i Oslofjorden finnes det en øy med navnet Langøya. I 100 år ble det hentet ut kalkstein til sementproduksjon på øya. Da produksjonen stanset i 1985 hadde 50 millioner tonn kalkstein fra store dagbrudd etterlatt kartere med en dybde på 45 meter under havnivå. Etter gruvedriften stanset etablerte NOAH (norsk avfallshåndtering) seg seg på Langøya som et mottak for farlig industriavfall. Kalksteinsbruddene blir fylt med en tynn gips laget av svovelsyre, flyveaske og vann. Dette skaper en kjemisk reaksjon som stabiliserer avfallet. 

I fremtiden vil kratrene bli fylt opp og et naturreservat vil etter planen gjenoppstå over et skjult, innkapslet depot. I dette prosjektet møtes det bevegelige havet med indre delta. Den dobbeltsidige vannsonen etablerer et romlig utgangspunkt for å diskutere vårt natursyn gjennom forholdet vårt til det våte.

Med mitt prosjekt ønsker jeg å tillegge det eksisterende rehabiliteringsprosjektet ulike innsettelser som fremhever den særegne historien til Langøya, istedenfor å skjule den. Dette vil være steder som viser en samhandling mellom industrien og naturen og et sted hvor transformasjon i landskapet synligjøres og iscenesettes. 

Situasjonsplan Langøya
På Langøya har geologi, den industrielle revolusjon og det moderne forbrukersamfunnet satt dype spor. Langøya har en tydelig oppdeling, mellom det vernede området langs vestkysten, friluftsområde og industrien. Disse ulike stedene har ulik typografi og kvaliteter. Denne oppdelingen vitner om ulike måter vi forholder oss til naturen. I industrien handler det om naturbruk. I friluftområdet finnes det en romantisk iscenesettelse. I det vernede blir naturen betraktet som et menneskelig ansvar å beskytte. Alle disse natursynene er problematiske på hver sin måte.
Kartografi Oslofjorden
Oslofjorden har store miljøutfordringer. Denne problematikken har en politisk interesse. Måten vi politisk kategoriserer landskapet har en betydning. I mine innledende undersøkelser har jeg hatt samtaler med blant annet dykkere, marinbiologer, geografer, kommuner, fiskere og Drøbak akvarium. Her fant jeg at dialogen om Oslofjorden bar preg av misforståelser og mistenksomhet. Jeg så derfor at Langøya, med sine mangfoldige landskapstyper, kunne fungere som et møtested. I mine intervjuer ble det beskrevet en sorg over de tapte ressursene Dette er en sorg som også kan oppleves på Langøya. Her har millioner av år med geologiske spor forsvunnet. Fossiler har gått tapt og blitt erstattet med avfallsgips.
Langøya Iso
Isometri av Langøya
Wallpaper
Kartografi med fokus på kratrene på øya

INTENSJON

Når mennesket blir bedt om å bry seg om en økologisk krise, kan man føle seg maktesløs. I følge Latour handler dette om den totale frakoblingen mellom omfanget, naturen og skalaen av fenomenene sett i sammenheng til de følelser og tankemønstrene som er nødvendig for å håndtere denne krisen. Jeg ser et arkitektonisk potensial i nettopp å synliggjøre de usynlige prosesser. 

Det finnes muligheter for at naturens prosesser kan oppleves, snarere enn kontrolleres eller forklares. Min intensjon er derfor å sette antropocen i sammenheng til fenomenologiske og relasjonsskapende begivenheter og forbinde dette til vannets syklus. 

Langøya er et sted med mange overlappende historier og fortellinger.
1
/9
Collage Vern
Collage Industri
Collage Friluft
Collage Vern
Collage Industri
Collage Friluft
Collage Vern
Collage Industri
Collage Friluft
VERN// For 300 millioner år siden lå det som nå heter Norge ved ekvator. Under overflaten begynte jordplater å bevege seg i to ulike retninger. Til slutt revnet jordskorpen slik at vulkaner og tallrike lavaganger ble formet. Denne vulkanske aktiviteten skulle vare i 70 millioner år, og danne grunnlaget for det vi i dag kaller Oslofjorden. For 66 millioner år siden kolliderte en asteroide med jorden. Dinosaurenes tid var over, og dette skapte nye betingelser for liv. Mennesket har nå levd på jorden i omtrent 300 000 år. I geologisk sammenheng har vi kun vært til stede et øyeblikk. Vi kan spørre oss: Hvor mye har landskapet formet oss, og hvor mye former vi landskapet tilbake?
INDUSTRI// På 1650-tallet ble den første kalksteinen tatt ut av grunnfjellet ved siden av jordbruket. I 1899 etablerte det seg et større og mer moderne kalkverk til produksjon av sement for det moderne Norge. Den industrielle revolusjon i Norge hadde sitt store gjennombrudd i tiden mellom 1905 og 1920. I denne perioden gikk produksjonen i kalkverket over fra håndkraft til elektrisitet, og med det kunne effektiviteten øke. I takt med utviklingen av industrien på Langøya ble det plassert steinknusere på øya og det ble bygget boliger, spisesaler, brygger og skinner.
FRILUFT// Mytene om troll, vetter og tusser er ikke bare folketro, men fungerer som personifiserte beskrivelser av omgivelsene. Mytene skapte en respekt og relasjonell forbindelse med naturen. Dette finnes fremdeles i kulturidentiteten i dag, men i mindre grad. Kanskje den abstrakte vitenskapen har fjernet oss fra magien?
VERN// For mennesket har havet lenge vært en menneskelig blindsone, der ting tilsynelatende forsvinner under vannoverflaten. I en årrekke har farlig avfall fra industrien blitt sluppet direkte ut i vassdrag, skoger og sjøen og ført til konsekvenser som sur nedbør og stor fiskedød.
INDUSTRI// Ideen om Norge som et villmarksland er også i ferd med å gå tapt. Under 1% av norsk urskog er tilbake og det blir hogget 79 kvadratmetere i minuttet med små og store skogslommer. En tilsvarende kunnskap finnes ikke under vann, men det blir slått fast at menneskelig aktivitet påvirker alle norske havområder i økende grad.
FRILUFT// Den pågående utviklingen har en stor politisk interesse. Regjeringen utarbeidet i 2021 en «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Her er det tydelig å se at den norske naturforvalting er sterkt knyttet opp til muligheten for friluftsliv. Ordet «friluftsliv» ble brukt for første gang i midten av 1850-årene, og må ses i sammenheng med norsk nasjonalromantikk på vei mot selvstendighet. Dette romantiske blikket, hvor sublime kvaliteter blir vektlagt, er fremdeles med på å prege hvilke naturverdier som blir regulert.
VERN// I takt med en høyere bevisstgjøring av menneskelige avtrykk har det etablert seg et verdisyn som argumenterer for at naturen har en verdi i seg selv. Alle arter og økologiske samspill har en lik rett til å eksistere, uavhengig av mennesket.
INDUSTRI// Iscenesettelse har for meg en relasjon til teateret, og har en iboende egenskap til å fremstille noe med patos. Det å iscenesette noe vil derfor si å sette noe i spill ved å regissere forutbestemte muligheter i en utforming som vekker en styrt oppmerksomhet. Derfor peker begrepet på både restaureringsprosjektet og på arkitektonisk praksis. Jeg ønsker i mitt prosjekt ikke å iscenesette for å skjule de overlappende systemene, men heller å fremheve dem.
FRILUFT// Jeg er opptatt av hvordan ulike sanser setter ulike betingelser til hvordan man kan oppfatte et rom. Dine tanker og dine sanser arbeider sammen for å etablere en subjektiv oppfattelse av verden. Hvordan skal vi kroppslig forholde oss til de ulike vannoppsamlingene på øya? Alt liv på jorden trenger en regelmessig tilførsel av vann. Ved siden av å være en vital nødvendighet er vannet kroppslig forbundet med helse og renslighet. Kroppen vår består av opp mot 70% prosent vann, den samme mengden som jordens overflate. Ved å forstå at vi bor i det våte, kan vi også bedre forstå oss selv.

SKÅLEN 

Går det an å kapsle noe inne? Jeg har arbeidet med skålen som et bilde på de prosesser som finner sted på øya.  Skålen representerer både øyas typografiske overflate, det innkapslingen som blir gjort i depotet. Skålen er et negativt rom, som kan bli fylt opp. På denne måten samler og tilsynelatende isolerer skålen det som er på utsiden av den. Skålen har i motsetning til en lukket form en åpen side. Noe kan falle ned i, bli lagt til, eller den kan bli veltet. Hvordan går det tilsynelatende isolerte i samhandling med en større kontekst? Alt er i bevegelse. Hvis det går lang tid vil også gipsdepoet igjen komme til overflaten.  

Modell foto
Hva er en skål? Jeg har prøvd å arbeide med en naturlig form, og gjøre undersøkelser på hvordan man tilnærmer seg kanten av krateret.
Kartografi
Det innkapslede mot det symbiotiske

Døpefont

Kartografi Døpefont
Kartografi // Situasjonsplan

Døpefonten plasseres i det vernede området nord på øya. Her finnes det rester fra tidligere gruveaktivitet, men også en rekke med fossiler og rødlistede arter. På dette området oppleves omgivelsene med en helt annen varsomhet. Rommet er intimt, med skog og fossiler. Skålen inviterer til berøring. Denne skålen vil fylle seg opp med regn og skape et lite mikrokosmos med mindre innsekter og vannplanter. 

For å komme til døpefonten etablerer jeg en hevet sti, over den eksisterende stien. Gangflaten er en rist og på denne måten slipper lyset igjennom. Dermed kan den eksisterende sti bli overgrodd. 

Drøpefont
Snitt // Plan
1
/6
Tekstur
Kartografi
Modell
Modell
Foto
Visualisering
Fremkallelse av teksturen i underlaget
Kartografisk undersøkelse
Modellfoto
Modellfoto
Foto
Konseptuell visualisering

Tidevannsbasseng

Kartografi Tidevannsbasseng
Kartografi // Situasjonsplan

Tidevannsbassenget etableres på den offentlige ankomsten til Langøya. Her kan båter legge seg til og det går en ferge fra Holmestrand i sommermånedene. På dette området finnes det toaletter, rasteplasser og flere bygningsruiner, fra den gang det bodde mennesker på Langøya. 

Tidevannsbasseng består av tre bassenger. Det første bassenget vil fylles opp med havsedimenter, som et resultat av havstrømningene på stedet. Det andre bassenget vil ha mer stillestående vann. I slike tidevannskulper vil næringssaltene i vannet bli mer konsentrert, og en algeoppblomstring kan lettere oppstå. Det vil derfor være en kroppslig og visuell indikasjon på vannkvaliteten i området. Det siste bassenget kobler seg til land. Dette bassenget vil fylles opp ved et forhøyet høyvann.

Bassengene er bygget opp av en mur som sakte går i oppløsning. Dette skaper rom og lommer for at livet i vannet kan feste seg. Over muren har jeg plassert en gangbro. Når det er lavvann vil vi se forbindelsen til muren, men ved høyvann vil det ligne at den flyter. 

Basseng
Snitt // Plan
1
/6
Tekstur
Kartografi
Modell
Modell
Foto
Visualisering
Fremkallelse av teksturen i underlaget
Kartografisk undersøkelse
Modellfoto
Modellfoto
Foto
Konseptuell visualisering

Ønskebrønn

Kartografi Ønskebrønn
Kartografi // Situasjonsplan

I det nylige tilbakeførte området er det geologiske arkivet endret. Dette området ligger på et av Langøyas høyeste punkter. Her etablerer jeg er forbudt brønn, eller for noen en ønskebrønn, som graver seg helt ned til det skjulte gipslaget. Denne plassen danner også grunnlaget for en innadvendt møteplass, i kontrast til de to utkikkspostene som er plassert på begge sidene av Ønskebrønnen.

For å understreke de geologiske prosesser som er i fokus, vil hele bygningen grave seg ned i terrenget, slik at man kan oppleve terrenget i øyehøyde. Kodene fra denne nedsenkelsen er inspirert av krateret som var der tidligere. Ønskebrønnen har et tak av blank galvanisert stål. Derfor kan man se ned i borehullet gjennom refleksjonen. Borehullet har et eget tak, som kan lett kan tas av. Den delvis tilgjengelige åpningen til de underjordiske prosesser, gjør at utviklingen av giftdepoet under jorden, lettere kan testes og undersøkes.

Jorden holdes tilbake ved hjelp av skinner som er plassert i jorden. Noen steder finnes det åpninger, hvor jorden kan renne ned og skape en forhandling mellom bygning og landskap.

Brønn
Snitt // Plan
1
/6
Tekstur
Kartografi
Modell
Modell
Foto
Visualisering
Fremkallelse av teksturen i underlaget
Kartografisk undersøkelse
Modellfoto
Modellfoto
Foto
Konseptuell visualisering

Amfiteater

Kartografi Amfiteater
Kartografi // Situasjonsplan

Den siste innsettelsen er plassert i sentralbassenget. Dette stedet er allerede en del av et dreningssystem som tilknyttes vannføringen på hele øya. Amfiteateret er ment som et møtested for nye historier, myter og fortellinger.

Tribunene vil legge seg langs kratets fjellside. Ved høy vannstand vil deler av tribunene være under vann. I midten vil det være en flytende scene, med et fastmontert tak. Det vil si at ved en høy vannstand vil scenen bli mer intim, samtidig som det også vil være plass til færre mennesker.  På denne måten oppstår en tvungen forhandling med omgivelsene. 

Veien ut til scenen er en rampe bestående av flere mindre flytebrygger, som enten er festet til nivå 0 eller -1, avhengig av vannstanden. Scenens V form er en negativ versjon av den nærliggende industribygningen sin A-form, og fungerer selv som et oppsamlende arkiv med konkave former, hvor vannet til slutt vil møte takrennen i midten av scenen. 

Amfi
Snitt // Plan
1
/6
Kartografi
Tekstur
Modell
Modell
Visualisering
Foto
Kartografisk undersøkelse
Fremkallelse av teksturen i underlaget
Modellfoto
Modellfoto
Konseptuell visualisering
Foto

MODELL

Møtebordet viser det innledende forarbeidet med skålen som et romlig grep. Her har jeg prøvd å fremkalle en diversitet som speiler forskjellighetene på øya, fra det industrielle og styrte, til en mer organisk formgivning. På Møtebordet er typografien til hver av øyas fokuspunkter hamret inn. 

1
/6
Modellfoto
Modellfoto
Modellfoto
Modellfoto
Modellfoto
Modellfoto

Det Kongelige Akademi understøtter FN’s verdensmål

Siden 2017 har Det Kongelige Akademi arbejdet med FN’s verdensmål. Det afspejler sig i forskning, undervisning og afgangsprojekter. Dette projekt har forholdt sig til følgende FN-mål
Duravit

Duravit

Legatudvalget sagde: ”Langøyas nuværende status som udvindingslandskab, står over for en transformation, hvor udvindingens dybe spor opfyldes og skjules fra landskabet og den kollektive hukommelse. Med vandet som øens primære kontekst, udfoldes en kunstnerisk og arkitektfaglig undersøgelse, der skaber rum for øens antropocæne kompleksitet. Projektet vidner om et nærværende studium, der udfolder præcise og poetiske håndteringer af kontekst, rum, stof og program, i kritisk forhandling med samtidens sårbare landskaber og komplekse kriser”.