Lengdesnitt

Ombruk / Sambruk

Navn
Louise Gogstad
Uddannelsesgrad
Kandidat
Fagfelt
Arkitektur
Institut
Arkitektur og Teknologi
Program
Bosætning, Økologi og Tektonik
År
2026

Ombruk / Sambruk - En transformasjon av Gladengveien 17

Siden Oslo kommune i 2004 lanserte planen om Ensjø med slagordet «Fra bilby til boligby», har boliger skutt opp i høyt tempo, men den sosiale infrastrukturen henger etter. Ensjø er i dag en av Oslos hurtigst voksende bydelsområder med over 14 000 innbyggere, men mangler møteplasser, kulturarenaer og fasiliteter for unge. Samtidig er Norge kun 2% sirkulært, langt bak flere sammenlignbare land, drevet av høyt forbruk av ikke-fornybare råvarer innenfor bygg, anlegg og transport.

Gladengveien 17, en av nå få gjenværende industribygninger på Ensjø uten en vedtatt fremtidig utviklingsplan, foreslås ombygget til en permanent ombrukssentral for byggevarer, kombinert med et sambrukshus med kultursal og flerbrukshall. Den midlertidige ombrukssentralen på Økern har på to år tatt imot 93 000 ombruksvarer, og med Hovinbyens planlagte utbygging de neste tiårene ligger Ensjø strategisk til for å videreføre dette arbeidet.

I desember 2025 vedtok bystyret at Ensjø skal få en ungdomsskole på naboeiendommen Grenseveien 65-67, der foreløpige planer krever nedrivning av nesten all eksisterende bebyggelse for å gi plass til større funksjoner som flerbrukshall og kultursal. Prosjektet utfordrer dette ved å innlemme disse mer offentlige funksjonene i Gladengveien 17, slik at ungdomsskolen kan huses i eksisterende bebyggelse etter en transformasjon, og dermed kan også større deler av området frigjøres til parkopprettelse.

1
/3
Kart over Hovinbyen
Kart over Ensjø
Gladengveien 17
Kart over Hovinbyen
Kart over Ensjø
Gladengveien 17
1
/5
Diagram over utviklingen av bebyggelsen på Ensjø
Diagram over utviklingen av bebyggelsen på Ensjø
Diagram over utviklingen av bebyggelsen på Ensjø
Diagram over utviklingen av bebyggelsen på Ensjø
Diagram over utviklingen av bebyggelsen på Ensjø
Diagram over utviklingen av bebyggelsen på Ensjø
Diagram over utviklingen av bebyggelsen på Ensjø
Diagram over utviklingen av bebyggelsen på Ensjø
Diagram over utviklingen av bebyggelsen på Ensjø
Diagram over utviklingen av bebyggelsen på Ensjø
Gladengveien 17 - Eksisterende situasjon
Gladengveien 17 - Eksisterende situasjon

Gladengveien 17

Den massive bygningskroppen fra 1960-tallet står i kontrast til de mange nye leilighetene den omringes av. Bølgetaket i armert betong er karakteristisk for industribebyggelsen på Ensjø, og Byantikvaren har kommunalt listeført andre bygninger på Ensjø med dette særlige taket. I dag har bygningen fått flere nye tilføyelser innvendig og utvendig, og det er flere bygningslag som er i mindre god stand. 

1
/6
Transformasjonsstrategi
Transformasjonsstrategi
Transformasjonsstrategi
Transformasjonsstrategi
Transformasjonsstrategi
Transformasjonsstrategi
Transformasjonsstrategi
Transformasjonsstrategi
Transformasjonsstrategi
Transformasjonsstrategi
Transformasjonsstrategi
Transformasjonsstrategi

Transformasjon- og bærekraftsstrategi

Programmets todeling la opp til et aktivt forhold til bærekraft gjennom ombruk. Først og fremst ombruk av selve bygningen, ved å sikre at prosjektets behov er i overensstemmelse med bygningens iboende potensial. Bygningen er godt egnet til lagerfunksjoner, slik den opprinnelige bruken tilsier, men besitter også romligheter som kan fungere som flerbrukshall og kultursal. Transformasjonen tar utgangspunkt i en grundig verdisetning av bygningen, der særlig bølgetaket, betongstrukturen og fasadeinndelingen har satt tydelige premisser for omdanningen.

Et gjennomgående spørsmål har vært om ombruk kan være det estetiske og funksjonelle førstevalget, ikke bare et miljømessig kompromiss. Betonggulvet som skjæres ut for å skape dobbelhøye rom gjenanvendes derfor som trappekjerner, stabiliserende vegger og fasadeelementer. Terrazzogulv med ombruksaggregat og utvendig belegning av ulikt opphav anvendes flere steder. Prosjektet er med vilje tegnet åpent, med standardiserte hyllevarer tiltenkt flere steder, for å kunne leve med uforutsigbarheten i materialeutvalget på prosjekteringstidspunktet.
 

Ankomsten til Gladengveien 17
Ankomsten til Gladengveien 17
Plan 02 i kontekst 1:200
Plan 02 i kontekst 1:200
1
/3
Lengdesnitt 1:200
Tverrsnitt 1:200
Tverrsnitt 1:200
Lengdesnitt 1:200
Tverrsnitt 1:200
Tverrsnitt 1:200
Flerbrukshallens inngang
Flerbrukshallens inngang
Collage av flerbrukshallens inngangsparti: Den blå hagen
Collage av flerbrukshallens inngangsparti: Den blå hagen

Flerbrukshallen

Flerbrukshallens inngang ligger øverst i terrenget på byggets nordlige side, tett koblet til den fremtidige ungdomsskolen. 'Den blå hagen' kobler seg på den mer ville naturen i forbindelse med Østre Bekkedrag, og er utformet med beplantning som vokser organisk opp mellom belegningsstenene. Innvendig gir et galleri i plan 02 utsikt over den store spilleflaten og tribunene i plan 01, mens dansesal, aktivitetsrom, garderober og styrkerom utgjør støttefunksjonene.

Flerbrukshallen
Flerbrukshallen
Detaljesnitt 1:25
Detaljesnitt 1:25
Kultursalens inngang
Kultursalens inngang
Collage av kultursalens inngangsparti: Det røde torget
Collage av kultursalens inngangsparti: Det røde torget

Kultursalen

Kultursalen henvender seg mot Gladengveien gjennom 'Det røde torget'. De buede stabiliserende veggene i gjenanvendt betong forsterker og viderefører de eksisterende geometriene i byggets inngangsparti.

Innvendig danner buene sittenisjer i en foajé som strekker seg over to etasjer, sammenkoblet gjennom atriet. Rommet er tenkt som et uformelt oppholdssted og møteplass med flere tilstøtende multirom og stillerom, noe som gjør at ulike aktiviteter kan arrangeres samtidig. Scenen er utsmykket med røde akustikkpaneler i hampkalk med et konkavt formspråk, hvilket drar paralleller til den utvendige fasadeutformingen.

Kultursalens foajé
Kultursalens foajé
Kultursalens scene
Kultursalens scene
1
/3
Plan 00
Plan 01
Plan 02
Plan 00
Plan 01
Plan 02
Ombrukssentralens verksted
Ombrukssentralens verksted
Collage av ombrukssentralens inngangsparti: Den grønne plassen
Collage av ombrukssentralens inngangsparti: Den grønne plassen

Ombrukssentralen

Ombrukssentralen er organisert langs bygningens dypeste og mørkeste soner, der lagerfunksjoner er det naturlige valget. Plan 00 rommer et stort lagerareal med reoler inndelt i soner for ulike materialkategorier. Det er fri oppbevaringsplass langs veggene for varer som ikke lar seg pallestable og bufferoppbevaring utendørs for enkel avhenting. Et verksted med spray- og lakkeringsrom muliggjør reparasjoner og upcycling av materialer på stedet. 

I plan 01 vender ombrukssentralen seg mot den besøkende siden av bygget, der et mindre utvalg av varer rettet mot privatpersoner er tilgjengelig. Her oppstår også den visuelle forbindelsen på tvers av programmene, der ombruksmaterialene blir synlige for besøkende til flerbrukshallen og for de som som vandrer opp langs den nordlige siden av bygget. 

Den visuelle forbindelsen i B2C-sonen til ombrukssentralen
Den visuelle forbindelsen i B2C-sonen til ombrukssentralen
1
/14
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier
Fasadestudier

Fasadespråket

Fasadespråket er utviklet gjennom grundige modellstudier av det eksisterende byggets proporsjoner og særpreg. Den originale tredelte inndelingen videreføres, og konkave paneler i furu behandlet med hvitpigmentert linolje erstatter de eksisterende trapesplatene som er i dårlig stand. En tettere rytme i det øvre båndet leder blikket opp mot bølgetaket, mens basen åpnes opp og rammes inn i ombruksbetong. De tre inngangspartiene bryter det ellers stringente uttrykket med sine lekne og særegne former og farger, og de avslører dermed de ulike programmene som venter innenfor.

Detaljesnitt med fasade 1:25
Detaljesnitt med fasade 1:25
1
/4
Nordvendt fasade
Sydvendt fasade
Vestvendt fasade
Østvendt fasade
Nordvendt fasade
Sydvendt fasade
Vestvendt fasade
Østvendt fasade

Det Kongelige Akademi understøtter FN’s verdensmål

Siden 2017 har Det Kongelige Akademi arbejdet med FN’s verdensmål. Det afspejler sig i forskning, undervisning og afgangsprojekter. Dette projekt har forholdt sig til følgende FN-mål