Kirkeristen - Hvem skal eie vår felles kulturarv?

Kirkeristen - Basarhallene i Oslo

Kirkeristen er et fredet basaranlegg i Oslo, som siden oppførelsen har rommet handel, kunst og byliv. De siste årene har anlegget blitt forsømt, med svekket tilstand og bruk, og er lagt ut for salg som del av økt privatisering av kulturminner. Prosjektet foreslår en restaureringsstrategi der handel og kunst eksisterer side om side, og argumenterer for at kulturminner tilhører den offentlige byen.

Problemstilling

Som mange andre kulturminner i Oslo risikerer anlegget å gå fra offentlig til privat eie, uten at alternative bruksformer er utredet. Anlegget, som historisk ble oppført (1840-1859) som en kjøttbasar omkring Domkirken i Oslo, er i dag lite aktivt. Bygningen er i svært dårlig teknisk stand, og leietakerne holder ikke åpent som forutsatt. Prosjektet ønsker å snu denne utviklingen, ikke ved å fjerne de eksisterende programmene, men ved å omdisponere dem. Kunsterne samles i et kunstsenter med utstillingslokaler og fellesverksteder i den gamle brannvakten, og de resterende lokaler frigjøres til matbasar og butikklokaler for å trekke en parallell til anleggets opprinnelige bruk. Visjonen er å gjøre basarene til et mer levende og tilgjengelig byrom.

Tårnet, trappen og torget

Tre særlige elementer binder anlegget sammen som et unikt byrom. Trappen mellom Dronningens gate og Domkirken reaktiveres som en aktiv bevegelseslinje gjennom anlegget. Brannvakttårnet får ny funksjon som signalbygg og unikt utstillingsrom. Torget foran Domkirken aktiveres som anleggets samlende møteplass, i forlengelse av en lang tradisjon for handel og byliv.